NKK Trondheim 2014

I helgen var vi på NKK Trondheim, noe som ble årets første utstilling for oss. 6 hunder var meldt på i tillegg til at Amie kom på besøk fra Bardu.

Det ble litt forsinket avfart hjemmefra og for en gangs skyld var det ikke forsinkelser i ringen, så det ble ganske hektisk da vi kom. Det var bare å skynde seg å finne fram båndet til Heike og omtrent  gå rett i ringen med ham.

Han er i rimelig godt hold for tiden, hvilket dommeren påpekte. Men til tross for det ble han beste hannhund og endte til slutt som BIM.

Så ble det heldigvis tid til å roe seg ned litt før Ira, Villemo og Amie skulle inn i åpen klasse. Gry Wenche skulle gå med Ira, men hun var ikke spesielt samarbeidsvillig siden de ikke hadde rukket og gjøre seg kjent før de gikk i ringen, så vi gjorde noen bytter. Villemo tullet som vanlig litt på bordet, men viste seg ellers fint fram. Men hun falt ikke helt i smak til dommeren og fikk blått. Ira og Amie gjorde det mye bedre og ble nr 1 og 2 i åpen klasse, begge med CK. Ira endte til slutt som 3. beste tispe med CERT og Amie ble uplassert, men fikk RES-CERT :) Både jeg og Solveig hadde jo håpet på CERT til Amie, siden hun da hadde blitt champion. Ira har stort cert fra før, så det var ikke så om å gjøre for henne.

Så var det Saga sin tur i championklassen. Hun er god og rund for tiden, så det var nok hovedårsaken til at hun ble nr 4 og eneste championtispe uten CK. Men excellent fikk hun da, hvilket betydde at Vingheia-hundene hadde gode nok premieringer til å få stilt i oppdrett :D

Til slutt var det tid for de gamle damene. Det var hele 4 stk, og Vinga ble nr 2 med CK. Lady var overhodet ikke i humør i varmen og endte som nr 4.

Oppdrettergruppen bestående av Saga, Villemo, Ira og Amie ble belønnet med HP og BIR oppdrett.

Siden Solveig, Amie, Sookie  og valpene hadde lang vei hjem (og gruppen var ganske ujevn) bestemte vi oss for å droppe finalene og heller dra hjem.

I løpet av kvelden ble det avgjort at jeg og Vinga skulle dra sammen med May Elisabeth og Mille og prøve oss på agilitykonkurransene vi hadde meldt oss på. Det var ekstremt varmt på lørdag, så det fristet egentlig veldig lite. Heldigvis ble det ikke fullt så varmt på søndag.

Vinga (10 år) og jeg debuterte i agility og agility hopp med to disk. Første løp var agility. Vinga hadde aldri sett tofargede lengdehinder før, så hun stoppet opp så på hindret og gikk over. Og siden hun valgte å gå over de to neste forsøkene ble det disk. Men vi fullførte resten av banen uten feil, hun fulgte meg godt og pisset ikke på banen, så jeg var veldig fornøyd med henne uansett :)
Når agility hopp skulle gå var det blitt varmere. Det ble disk på samme hinder (det var jo ikke mulig å få trent på det hinderet mellom løpene) og så ville hun denne gangen ikke gjennom pølsa.
Men med så lite trening som hun har og i godt voksen alder er vi jo fornøyd uansett :)

Og så må vi jo gratulere May Elisabeth og Mille med en super 3. plass i agility! De var en av bare tre ekvipasjer i liten klasse som kom seg gjennom banen uten å diske!

Uoffisiell konkurransedebut i agilityleker for Vinga og Saga (og meg)

I går debuterte både jeg, Vinga og Saga i konkurransesammenheng i agility. Vi hadde meldt oss på i den uoffisielle Gauldalsspretten 2014, der banene ikke er ordinære agilitybaner, men agilityleker som Tid-Feil-Ut, Stigespill og Gamblers.

Tid-Feil-Ut er en nummerert bane der så mange hinder som mulig skal passeres feilfritt i løpet av 30 sekunder. Ved vegring, riv eller feltfeil er det stopp.
Sagas første løp må jeg jo si meg meget godt fornøyd med. Hun tok hindrene bra, og vi klarte nesten en hel runde rundt. Og siden både Saga og jeg er på den tregere siden er jo det ganske bra, nybegynnere som vi jo også er :)

Sagas andre løp var jeg ikke så fornøyd med da, siden hun løp på siden av det første hinderet og ut med oss. Jaja :)
Vinga kom seg over to hinder før hun begynte å snuse i bakken, og dermed passerte hinder nr 3 på utsiden. Var mye mer spennende med alle luktene i ridehallen enn å følge med på hva vi egentlig skulle gjøre. Hvilket ikke er helt ulikt henne.

Stigespillet er basert på det gamle brettspillet der man får fordeler ved å havne på felter med stiger, og må gå tilbake noen hakk hvis man havner på rutsjebaner. I dette tilfellet kunne man på enkelte plasser velge å prøve seg på felthinder eller slalom. Dersom hunden valgte å gå gjennom tunneler skulle det gi bakdeler (i praksis viste det seg at bakdelene egentlig bare endte opp som tiden hunden brukte gjennom tunnelene). Dersom "stigene" ble passert feil var det tilbake til det hindret man egentlig skulle passert.
Sagas første forsøk på snarvei var ikke spesielt vellykket. Hun skulle over et møne der det lå en tunnelinngang på hver side. Lille frøken Saga valgte ingen av løsningene, men gikk mellom en tunnelinngang og mønet. Jeg måtte jo skjønne at det var  mye mer spennende å se hva som var under mønet! Så da var det bare å fortsette banen i hinderrekkefølge. Med en noe forvirret handler. Lurer litt på om vi ikke passerte et hinder i feil retning også, men siden det ble gitt feilpoeng for det og ikke disk, var det jo bare å fortsette :) Og neste snarvei gikk jo bedre da :D
Vinga var påmeldt i veteranklasse, der det ikke var felthinder og slalom. Så eneste mulighet for "stige" var en bom som var veldig lav. Den var nok for lav for Vinga, for hun hoppet bare over den. Men vi kom oss da i alle fall gjennom banen uten altfor mye snusing og virring da.

Gamlers er masse hinder som kan tas i hvilken rekkefølge man ønsker, der de forskjellige hindrene er gitt poengsummer ut fra vanskelighetsgrad og poenget var å samle så mange poeng som mulig i løpet av 30 sekunder. Vanlige hopphinder ga 1 poeng, hjul og oxer ga 3 poeng, bom 5 poeng og slalom og vippa 7 poeng (husker ikke resten). Etter 30 sekunder blåste dommeren i fløyta, og man kunne velge å prøve en av to kombinasjoner for ekstra poeng. Disse skulle gjennomføres feilfritt og med avstandshandling der fører ikke skulle passere en viss linje.
Sagas første forsøk gikk så som så, siden hun datt av vippa i det den slo i bakken. Men det gikk da bra, så vi fortsatte de sekundene vi hadde igjen før vi satte nesen mot målhinderet. Saga tok heldigvis ikke skrekken av fallet fra vippa, og neste forsøk gikk bra der. Gamblerkombinasjonene hoppet vi over, siden vi ikke er i nærheten av å holde på med sånn avstandsdirigering.

Vingas forsøk på gamblers var vel en eneste stor fiasko... Starthindret ble vel passert, på hjulet hoppet hun på feil plass og bommen ble passert en gang. Deretter tok frøken Vinga seg en tur på egenhånd og ville absolutt ikke høre på meg.... Og når fløyta blåste prøvde jeg å få henne med meg mot slutthinderet, men da mente hun at bommen skulle passeres en gang til først. Hun kom heldigvis på at hun skulle komme til meg etterpå, så vi fikk da passert målhinderet da :)